Bjørnekjeglebruk og informasjon - Lær om bjørnekjegleplanter

2025 Forfatter: Chloe Blomfield | [email protected]. Sist endret: 2025-01-22 15:38

Bjørnekjegle (Conopholis americana) er også kjent som kreftrot. Det er en merkelig og fascinerende liten plante som ser ut som en kongle, som ikke produserer eget klorofyll, og som for det meste lever under jorden som en parasitt på røttene til eiketrær, tilsynelatende uten å skade dem. Det er også kjent for å ha medisinske egenskaper. Fortsett å lese for å lære mer om bjørnekjegleplanten.

American Bear Cone Plants

Bjørnekjegleplanten har en uvanlig livssyklus. Dens frø synker ned i bakken nær et tre i rødeikfamilien. I motsetning til andre planter, som umiddelbart sender opp blader for å samle klorofyll, er bjørnekjeglefrøets første forretningsorden å sende ned røtter. Disse røttene går ned til de kommer i kontakt med eikens røtter og de låser seg fast.

Det er fra disse røttene at bjørnekjeglen samler alle næringsstoffene. I fire år forblir bjørnekjeglen under jorden og lever av vertsplanten. Om våren det fjerde året dukker den opp og sender opp en tykk hvit stilk dekket av brune skjell, som kan nå en fot (30 cm.) i høyden.

Når sommeren går på, trekker skjellene seg tilbake og faller av, og avslører rørformede hvite blomster. Bjørnekjegleblomsten blir bestøvet av fluer og bier og produserer til sluttet rundt hvitt frø som faller til bakken for å starte prosessen igjen. Foreldrebjørnekjeglen vil overleve som staude i så mange som seks år til.

Bear Cone-bruk og informasjon

Bjørnekjeglen er spiselig og har en lang historie med medisinsk bruk som snerpende middel. Det har visstnok fått navnet sitt fra indianernes bruk av det for å behandle symptomene på overgangsalder. Den har blitt brukt til å behandle blødninger og hodepine samt blødninger fra tarm og livmor.

Stengelen kan også tørkes og brygges til en te.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet i denne artikkelen er kun for pedagogiske formål og hagearbeid. Før du bruker NOEN urter eller planter til medisinske formål, vennligst kontakt en lege eller en medisinsk urtelege for råd.